Norsk bistandspolitikk · 2026
Vær utviklingsminister for én dag
Politisk analyse
Norske partier er enige om mye, men skiller seg på noen viktige spørsmål. Her er en oversikt.
Kunnskapsbase
Trykk på et tema for å lære mer
Styring og ansvar
Forvaltning og kontroll handler om hvem som har «hånda på rattet» og hvordan vi sikrer at bistandspengene når frem dit de skal. I Norge er dette systemet i stor endring, med en tydelig forflytning av ansvar fra departementene til fagfolkene i Norad.
Utenriksdepartementet (UD) har det øverste politiske ansvaret og bestemmer de lange linjene for norsk bistand. I 2024 forvaltet UD og de norske ambassadene 38 % av bistanden.
Norad er direktoratet som sørger for at pengene brukes riktig og gir resultater. De er nå den største forvalteren og styrte 52 % av all norsk bistand i 2024.
Ambassadene fungerer som Norges lokale kontorer i utviklingsland. De har lokalkunnskap og følger opp prosjektene der de skjer.
De siste årene har maktbalansen endret seg kraftig – oppgaver som før lå under politikerne er flyttet til fagmiljøet i Norad:
• I 2022 forvaltet Norad 36 % av bistanden.
• I 2024 hadde dette økt til 52 %.
Dette skyldes at store satsinger, som støtten til Ukraina og all humanitær nødhjelp, nå styres av Norads fageksperter.
I 2024 utgjorde administrasjonskostnadene ca. 5 % av bistandsbudsjettet – 2,6 milliarder kroner.
Det pågår en debatt om dette er for mye. Noen mener for mye går til diplomati, mens andre påpeker at sterk kontroll er nødvendig for å unngå korrupsjon.
Klima- og miljødepartementet har ansvaret for den store Klima- og skogsatsingen. I 2024 ble det utbetalt 4,1 milliarder kroner til land som Brasil og Indonesia.
Justis- og beredskapsdepartementet forvalter utgifter til flyktninger det første året de er i Norge. I 2024 utgjorde dette 3,2 milliarder kroner.
Begge telles som bistand etter de internasjonale ODA-reglene.
Hvem leverer bistanden
Norge kanaliserer bistand gjennom mange ulike typer organisasjoner og institusjoner. Trykk for å lese om hver type.
Dette er hjertet i norsk bistand og den største gruppen norske partnere. I 2024 ble over 7,7 milliarder kroner kanalisert gjennom norske organisasjoner.
De rykker ut ved katastrofer, bygger skoler og kjemper for menneskerettigheter. De har ofte vært til stede i et land i flere tiår og kjenner lokalbefolkningen godt.
Eksempler: Flyktninghjelpen (vår største partner), Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Redd Barna.
Norfund er statens viktigste verktøy for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst i fattige land. I stedet for å gi bort penger som gave, investerer Norfund i bedrifter – de går inn som medeier eller låner ut penger til prosjekter som ellers er for risikable for vanlige banker.
Når bedriftene tjener penger, går overskuddet tilbake til fondet og investeres i nye prosjekter.
Satsingsområder: Fornybar energi (sol og vind), lokale banker og landbruk.
Norec (Norsk senter for utvekslingssamarbeid) handler om «folk-til-folk»-samarbeid og gjensidig læring. De gir støtte slik at ansatte i bedrifter og organisasjoner kan utveksle personell på tvers av landegrenser.
En norsk lege kan jobbe et år i Malawi, mens en malawisk lege jobber i Norge. Begge parter lærer av hverandre og tar med seg ny kunnskap hjem.
Norske bedrifter sitter på teknologi og løsninger som er etterspurt i utviklingsland, særlig innen energi, maritim sektor og landbruk. Gjennom partnerskap bidrar de med å bygge ut strømnett, sikre matproduksjon og rulle ut digitale løsninger.
Eksempler: Samarbeid med selskaper som Yara for å hjelpe småbønder med bedre avlinger, eller norske selskaper som bygger ut vann- og solkraft i Afrika.
Norske partnere
I 2024 ble over 7,7 milliarder kroner kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner. Trykk på en organisasjon for å lese mer.
Kunnskap og kontroll
Å drive god bistand handler om mer enn å sende penger. For at norske skattekroner skal utgjøre en reell forskjell trenger vi kunnskap – om hva som virker, hvor risikoen for korrupsjon er størst, og hvordan lokale forhold påvirker resultatene. Trykk på en aktør for å lese mer.
Test deg selv
20 spørsmål om det du har lært. Velg riktig svar – du får tilbakemelding med en gang.
Tematiske satsninger
Norsk bistand dekker et bredt spekter av temaer. Trykk på et felt for å lese mer om hva det innebærer og hvorfor det er viktig.
Internasjonalt regelverk
For at verden skal være enig om hva som er "ekte" bistand, finnes det felles internasjonale kjøreregler. Dette systemet kalles ODA og sørger for at alle rike land måler og rapporterer bistanden sin på nøyaktig samme måte.
ODA står for Official Development Assistance og er selve gullstandarden for bistand. Det er en internasjonal definisjon som sikrer at midlene faktisk brukes til å hjelpe utviklingsland, slik at tallene kan sammenlignes mellom ulike giverland.
Det er OECDs utviklingskomité (DAC) som er «bistandens dommer». Komiteen består av 32 medlemsland og EU som sammen lager og håndhever regelverket for hva som er lov å rapportere som offentlig finansiert bistand.
For at penger skal telles som bistand, må hovedmålet alltid være å fremme økonomisk utvikling og velferd i fattige land. I Norge gis dette i all hovedsak som gaver eller investeringer som skal skape sosial fremgang.
Det finnes en offisiell liste over land som er godkjente mottakere av bistand. Dette inkluderer alle lav- og mellominntektsland, samt de minst utviklede landene (MUL) som FN har definert.
Se full mottakerliste på OECD.org →Listen blir vurdert og oppdatert hvert tredje år. Hvis et land oppnår høy inntekt over en sammenhengende periode på tre år, tas det ut av listen fordi det ikke lenger regnes som et utviklingsland.
Internasjonale aktører
Multilaterale organisasjoner eies av flere medlemsland og jobber på tvers av landegrenser. Trykk på en organisasjon for å lese mer.