Kunnskapsbase

Lær om bistand

Velg et tema for å dykke dypere. Alle seksjonene er bygget for å gi deg solid bakgrunn før du tar valgomaten.

58,9 mrd

kroner i bistand 2025

1,03 %

av BNI – høyest i verden

eneste land over 1 % av BNI

Norge som bistandsnasjon

Historikk

Fra India-fondet til verdenstoppen

70 år med norsk bistand – og Norge vs. resten av verden

Les mer →

Norges 1 %

Hvordan ble Norge verdens mest sjenerøse bistandsgiver?

1 %-målet, hvem som nådde det – og hvem som har kuttet

Les mer →

Åtte temaer

Satsingsområder Hva vi gir penger til →

Kanaler Norske partnere →

Styring og ansvar Forvaltning og kontroll →

Internasjonalt regelverk ODA-reglene →

Verdensorganisasjoner Internasjonale organisasjoner →

Forskning og kontroll Kunnskapsstøtte →

Debatt Virker bistand? →

Global krise Bistand i krise →

Tematiske satsninger

Hva vi gir penger til

Norsk bistand dekker et bredt spekter av temaer. Trykk på et felt for å lese mer om hva det innebærer og hvorfor det er viktig.

Klimabistand Klima, miljø og energi

Akutt krisehjelp Nødhjelp

Helsesystemer og vaksiner Helse

Likestilling og deltakelse Kvinners rettigheter

Mat og selvforsyning Landbruk, fiskeri og matsikkerhet

Skole og kunnskap Utdanning

Universell deltakelse Inkludering

Demokrati og fred Styresett og konfliktforebygging

Hvem leverer bistanden

Norske partnere

Norge kanaliserer bistand gjennom mange ulike typer organisasjoner og institusjoner.

Norfund er statens viktigste verktøy for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst i fattige land. I stedet for å gi bort penger som gave, investerer Norfund i bedrifter – de går inn som medeier eller låner ut penger til prosjekter som ellers er for risikable for vanlige banker.

Når bedriftene tjener penger, går overskuddet tilbake til fondet og investeres i nye prosjekter. Satsingsområder: Fornybar energi (sol og vind), lokale banker og landbruk.

Norec (Norsk senter for utvekslingssamarbeid) handler om «folk-til-folk»-samarbeid og gjensidig læring. De gir støtte slik at ansatte i bedrifter og organisasjoner kan utveksle personell på tvers av landegrenser.

En norsk lege kan jobbe et år i Malawi, mens en malawisk lege jobber i Norge. Begge parter lærer av hverandre og tar med seg ny kunnskap hjem.

Norske bedrifter sitter på teknologi og løsninger som er etterspurt i utviklingsland, særlig innen energi, maritim sektor og landbruk. Gjennom partnerskap bidrar de med å bygge ut strømnett, sikre matproduksjon og rulle ut digitale løsninger.

Eksempler: Samarbeid med selskaper som Yara for å hjelpe småbønder med bedre avlinger, eller norske selskaper som bygger ut vann- og solkraft i Afrika.

Norske partnere

Sivilsamfunnspartnere

I 2024 ble over 7,7 milliarder kroner kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner. Trykk på en organisasjon for å lese mer.

Flyktninghjelpen

Norges Røde Kors

Kirkens Nødhjelp

Redd Barna Norge

Norsk Folkehjelp

Regnskogfondet

Digni

Atlas-alliansen

Styring og ansvar

Forvaltning og kontroll

Forvaltning og kontroll handler om hvem som har «hånda på rattet» og hvordan vi sikrer at bistandspengene når frem dit de skal. I Norge er dette systemet i stor endring, med en tydelig forflytning av ansvar fra departementene til fagfolkene i Norad.

Utenriksdepartementet (UD) har det øverste politiske ansvaret og bestemmer de lange linjene for norsk bistand. I 2024 forvaltet UD og de norske ambassadene 38 % av bistanden.

Norad er direktoratet som sørger for at pengene brukes riktig og gir resultater. De er nå den største forvalteren og styrte 52 % av all norsk bistand i 2024.

Ambassadene fungerer som Norges lokale kontorer i utviklingsland. De har lokalkunnskap og følger opp prosjektene der de skjer.

De siste årene har maktbalansen endret seg kraftig – oppgaver som før lå under politikerne er flyttet til fagmiljøet i Norad:

• I 2022 forvaltet Norad 36 % av bistanden.
• I 2024 hadde dette økt til 52 %.

Dette skyldes at store satsinger, som støtten til Ukraina og all humanitær nødhjelp, nå styres av Norads fageksperter.

I 2024 utgjorde administrasjonskostnadene ca. 5 % av bistandsbudsjettet – 2,6 milliarder kroner.

Det pågår en debatt om dette er for mye. Noen mener for mye går til diplomati, mens andre påpeker at sterk kontroll er nødvendig for å unngå korrupsjon.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for den store Klima- og skogsatsingen. I 2024 ble det utbetalt 4,1 milliarder kroner til land som Brasil og Indonesia.

Justis- og beredskapsdepartementet forvalter utgifter til flyktninger det første året de er i Norge. I 2024 utgjorde dette 3,2 milliarder kroner. Begge telles som bistand etter de internasjonale ODA-reglene.

Internasjonalt regelverk

ODA – spillereglene for bistand

For at verden skal være enig om hva som er «ekte» bistand, finnes det felles internasjonale kjøreregler. Dette systemet kalles ODA og sørger for at alle rike land måler og rapporterer bistanden sin på nøyaktig samme måte.

ODA står for Official Development Assistance og er selve gullstandarden for bistand. Det er en internasjonal definisjon som sikrer at midlene faktisk brukes til å hjelpe utviklingsland, slik at tallene kan sammenlignes mellom ulike giverland.

Det er OECDs utviklingskomité (DAC) som er «bistandens dommer». Komiteen består av 32 medlemsland og EU som sammen lager og håndhever regelverket for hva som er lov å rapportere som offentlig finansiert bistand.

For at penger skal telles som bistand, må hovedmålet alltid være å fremme økonomisk utvikling og velferd i fattige land. I Norge gis dette i all hovedsak som gaver eller investeringer som skal skape sosial fremgang.

Det finnes en offisiell liste over land som er godkjente mottakere av bistand. Dette inkluderer alle lav- og mellominntektsland, samt de minst utviklede landene (MUL) som FN har definert.

Se full mottakerliste på OECD.org →

Listen blir vurdert og oppdatert hvert tredje år. Hvis et land oppnår høy inntekt over en sammenhengende periode på tre år, tas det ut av listen fordi det ikke lenger regnes som et utviklingsland.

Internasjonale aktører

Internasjonale organisasjoner

Multilaterale organisasjoner eies av flere medlemsland og jobber på tvers av landegrenser. Trykk på en organisasjon for å lese mer.

FN-systemet

Globalt samarbeid

UNDP

Utvikling

WFP

Matsikkerhet

UNICEF

Barn

UNHCR

Flyktninger

UNFPA

Reproduktiv helse

OCHA

Koordinering

Andre multilaterale

Verdensbanken

Fattigdom og vekst

GAVI

Vaksiner

AfDF

Afrika

IFFIm

Vaksinefinansiering

Kunnskap og kontroll

Kunnskapsstøtte

Å drive god bistand handler om mer enn å sende penger. For at norske skattekroner skal utgjøre en reell forskjell trenger vi kunnskap – om hva som virker, og hvordan lokale forhold påvirker resultatene.

Dyp analyse Akademia

Maskinrommet Norad

Internasjonale spilleregler OECD og FN

Frontlinjekunnskap Sivilsamfunnet

Idéfabrikker Tenketanker

Øverste kontrollør Riksrevisjonen

Debatt

Virker bistand? De store spørsmålene

Bistand er omstridt. Her er de viktigste argumentene i debatten – presentert nøytralt fra begge sider.

Kilder: Easterly «The White Man's Burden» · Moyo «Dead Aid» · Banerjee & Duflo «Poor Economics» · Norad evalueringer

Global krise · 2025–2026

Bistand i krise

Den internasjonale bistandsarkitekturen er under press som aldri før. I 2025 falt global bistand med 23 % – det største fallet noensinne. Her er hva som skjer og hva det betyr.

Nøkkeltall · 2025

Global bistand falt med 23,1 % – det største fallet noensinne.
USA stod for 75 % av nedgangen og kuttet med 57 %.
Humanitær bistand falt med 35,8 %.
Norge ga 58,9 mrd kr (1,03 % av BNI) – eneste land over 1 %.

↗ Aftenposten, april 2026

Norges svar

Hva er Prosjekt Vendepunkt?

Prosjekt Vendepunkt er den norske regjeringens store gjennomgang av norsk utviklingspolitikk, initiert av utviklingsminister Åsmund Aukrust i 2025–2026. Målet er å meisle ut en ny politikk tilpasset et dramatisk endret bistandslandskap.

Sentrale spørsmål: Skal Norge fylle noen av hullene etter USA? Hvordan brukes bistandspengene mest effektivt? Bør FN-systemet reformeres? Hvem prioriteres når ressursene er knappe og behovene øker?

Kilder: Norad «Tall som teller» 2025 · OECD DAC · Aftenposten 09.04.2026 · Regjeringen.no

Test deg selv

Kan du norsk bistand?

20 spørsmål om det du har lært. Velg riktig svar – du får tilbakemelding med én gang.

Historikk

Fra India-fondet til verdenstoppen

Norsk bistand startet med beskjedne bidrag til gjenreisning og teknisk hjelp. På 70 år har Norge bygget opp en av verdens mest sjenerøse bistandsordninger.

1952

India-fondet – starten

Norges første offisielle bistandstiltak var en gave til India via FN. Fondet samlet inn midler fra norske kommuner og organisasjoner til et fiskeopplæringsprosjekt i Kerala. En symbolsk, men viktig start.

1962

NORAD opprettes

Norsk Utviklingshjelp ble etablert som statlig organ for å koordinere bistanden. Navnet ble senere NORAD – Direktoratet for utviklingssamarbeid – og er fortsatt det sentrale fagorganet for norsk bistand.

1970-tall

1 %-målet innføres

Stortinget vedtok at Norge skulle gi minst 1 % av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand. FN hadde satt 0,7 % som mål for alle rike land – Norge gikk lenger. Dette målet har stått fast siden, selv gjennom politisk skifte.

1987

Brundtland-rapporten

Norges statsminister Gro Harlem Brundtland ledet FN-kommisjonen som la grunnlaget for begrepet «bærekraftig utvikling». Dette befestet Norges rolle som normativ aktør i global utviklingspolitikk.

2000-tall

Olje for utvikling og regnskogsatsing

Norge lanserte «Olje for utvikling» – et program for å hjelpe ressursrike fattige land forvalte inntekter ansvarlig. I 2008 fulgte den store regnskogssatsingen: 3 milliarder kroner årlig til Brasil, Indonesia og Kongo for å verne tropisk skog.

2023–2025

Nansen-programmet for Ukraina

Stortinget vedtok en historisk støttepakke på 75 milliarder kroner til Ukraina over fem år. Den sivile delen finansieres over bistandsbudsjettet. Ukraina ble raskt Norges største mottakerland – noe som har satt press på bistanden til tradisjonelle samarbeidsland.

2025–2026

Global bistandskrise

USA kuttet 57 % av sin bistand i 2025. Global ODA falt med 23 % – det største fallet noensinne. Norge er nå det eneste landet i verden som gir over 1 % av BNI, og er inne i en stor gjennomgang av norsk utviklingspolitikk: Prosjekt Vendepunkt.

Norge i dag

Norge er nå det eneste landet i verden som gir over 1 % av BNI i bistand (2025). Til sammenligning ga USA i 2025 under 0,3 % – og kuttet sin bistand med 57 %. Global bistand falt 23 % i 2025 – det største fallet noensinne. Norge holder fast.

↗ Les mer: Aftenposten, april 2026

Kilder: Norad «Tall som teller» 2024 og 2025 · Regjeringen.no · Aftenposten 09.04.2026

Norges 1 %

Hvordan ble Norge verdens mest sjenerøse bistandsgiver?

Norge er nå det eneste landet i verden som gir over 1 % av BNI til bistand. Men det er ikke alltid slik det har sett ut – og det er langt fra slik det ser ut for de fleste andre rike land.

Status 2025

Norge ga 58,9 milliarder kroner (1,03 % av BNI) i bistand i 2025. Det er det eneste landet over 1 %. Kun Danmark, Luxembourg og Sverige nådde FNs mål om 0,7 %. USA ga under 0,3 % – og kuttet 57 % av sin bistand i løpet av året.

FNs mål om 0,7 % av BNI ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1970, basert på Pearson-rapporten (1969). Tanken var at dette var minimumsnivået rike land måtte bidra med for å dekke fattige lands utviklingsbehov.

Norge gikk lenger. På 1970-tallet vedtok Stortinget at Norge skulle gi minst 1 % av BNI – en politisk beslutning drevet av solidaritetstanken og etter hvert av oljeinntektene. Målet har overlevd på tvers av alle regjeringer siden da, selv om nivåene har variert noe.

Det er verdt å merke seg: da Pearson-rapporten kom i 1969, oppfylte nesten ingen land engang 0,7 %. Norge satt et langt mer ambisiøst mål – og er i dag det eneste landet som faktisk holder det på over 1 %.

Sammenligningen er slående. I 2024 ga disse landene følgende andel av BNI i bistand:

Norge: 1,02 % · Luxembourg: 1,00 % · Sverige: 0,79 % · Danmark: 0,71 % · Storbritannia: ~0,5 % · Tyskland: ~0,7 % · Frankrike: ~0,5 % · Canada: ~0,4 % · Australia: ~0,3 % · USA: under 0,3 %

I 2025 er bildet enda mer dramatisk. USA kuttet sin bistand med 57 % og falt langt under 0,3 %. Storbritannia har redusert fra 0,7 % til under 0,5 %. Sverige, som lenge var Norges nærmeste rival på bistandsnivå, kuttet fra 1 % til 0,79 %.

Norge er nå det eneste landet i verden over 1 % – og holder fast ved målet midt i den største internasjonale bistandskrisen på moderne tid.

Bruttonasjonalinntekt (BNI) er summen av all verdiskaping i Norge pluss netto inntekter fra utlandet. Norges BNI er ca. 5 700 milliarder kroner (2025). Én prosent av dette er ca. 57 milliarder kroner.

Satt i perspektiv: 1 % av norsk BNI tilsvarer omtrent det norske forsvarsbudsjettet, eller ti ganger det vi bruker på kultur. Per nordmann er det rundt 10 000 kroner i bistand hvert år – eller 27 kroner dagen.

Norge er niende største giverland i absolutte tall – til tross for at vi er under 6 millioner innbyggere og 0,07 % av verdens befolkning. Det skyldes at vi er et av verdens rikeste land, og at vi konsekvent prioriterer å gi høy andel av inntekten.

ODA (Official Development Assistance) er den internasjonale standarden for hva som teller som bistand, definert av OECD/DAC. For å telle som ODA må støtten ha fattigdomsreduksjon som et sentralt mål.

Kontroversielt: Norge teller utgifter til flyktninger på norsk jord som en del av bistandsbudsjettet (7,2 % av norsk ODA i 2024). Det betyr at en del av «bistanden» aldri forlater landet. Kritikere mener dette er en uthuling av begrepet.

Viktigst: I 2024 falt andelen som faktisk gikk til de fattigste landene (Minst Utviklede Land) fra 40 % til 31 % av landspesifisert bistand. Ukraina mottok alene ca. 17 %. Prosenttallet sier altså lite om hvem som faktisk får hjelpen.

Ja. Fremskrittspartiet vil redusere til maks 0,7 % av BNI, noe som ville frigjøre ca. 13 milliarder kroner. De argumenterer for at norske skattebetalere bør prioriteres, og at bistand bør vris mot nødhjelp og næringsutvikling fremfor det de kaller «sløsing».

Alle andre stortingspartier – Ap, Høyre, SV, Venstre, KrF, Sp, MDG og Rødt – støtter 1 %-målet, selv om de er uenige om hva pengene skal brukes til. KrF og MDG vil gjerne over 1 %. Høyre vil beholde nivået, men måle i resultater fremfor prosenter.

Debatten handler ikke bare om nivå, men om innhold: hvem skal prioriteres, hva skal telle som ODA, og om bistand er et verktøy for solidaritet eller utenrikspolitikk.

Kilder: OECD DAC · Norad «Tall som teller» 2024 og 2025 · Regjeringen.no · Aftenposten 09.04.2026