Utenriksdepartementet (UD) har det øverste politiske ansvaret og bestemmer de lange linjene for norsk bistand. I 2024 forvaltet UD og de norske ambassadene 38 % av bistanden.

Norad er direktoratet som sørger for at pengene brukes riktig og gir resultater. De er nå den største forvalteren og styrte 52 % av all norsk bistand i 2024.

Ambassadene fungerer som Norges lokale kontorer i utviklingsland. De har lokalkunnskap og følger opp prosjektene der de skjer.

De siste årene har maktbalansen endret seg kraftig – oppgaver som før lå under politikerne er flyttet til fagmiljøet i Norad:

• I 2022 forvaltet Norad 36 % av bistanden.
• I 2024 hadde dette økt til 52 %.

Dette skyldes at store satsinger, som støtten til Ukraina og all humanitær nødhjelp, nå styres av Norads fageksperter.

I 2024 utgjorde administrasjonskostnadene ca. 5 % av bistandsbudsjettet – 2,6 milliarder kroner.

Det pågår en debatt om dette er for mye. Noen mener for mye går til diplomati, mens andre påpeker at sterk kontroll er nødvendig for å unngå korrupsjon.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for den store Klima- og skogsatsingen. I 2024 ble det utbetalt 4,1 milliarder kroner til land som Brasil og Indonesia.

Justis- og beredskapsdepartementet forvalter utgifter til flyktninger det første året de er i Norge. I 2024 utgjorde dette 3,2 milliarder kroner. Begge telles som bistand etter de internasjonale ODA-reglene.

ODA står for Official Development Assistance og er selve gullstandarden for bistand. Det er en internasjonal definisjon som sikrer at midlene faktisk brukes til å hjelpe utviklingsland, slik at tallene kan sammenlignes mellom ulike giverland.

Det er OECDs utviklingskomité (DAC) som er «bistandens dommer». Komiteen består av 32 medlemsland og EU som sammen lager og håndhever regelverket for hva som er lov å rapportere som offentlig finansiert bistand.

For at penger skal telles som bistand, må hovedmålet alltid være å fremme økonomisk utvikling og velferd i fattige land. I Norge gis dette i all hovedsak som gaver eller investeringer som skal skape sosial fremgang.

Det finnes en offisiell liste over land som er godkjente mottakere av bistand. Dette inkluderer alle lav- og mellominntektsland, samt de minst utviklede landene (MUL) som FN har definert.

Listen blir vurdert og oppdatert hvert tredje år. Hvis et land oppnår høy inntekt over en sammenhengende periode på tre år, tas det ut av listen fordi det ikke lenger regnes som et utviklingsland.