Åtte temaer
Kunnskapsbase
Velg et tema for å dykke dypere. Alle seksjonene er bygget for å gi deg solid bakgrunn før du tar valgomaten.
Åtte temaer
Tematiske satsninger
Norsk bistand dekker et bredt spekter av temaer. Trykk på et felt for å lese mer om hva det innebærer og hvorfor det er viktig.
Hvem leverer bistanden
Norge kanaliserer bistand gjennom mange ulike typer organisasjoner og institusjoner.
Norfund er statens viktigste verktøy for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst i fattige land. I stedet for å gi bort penger som gave, investerer Norfund i bedrifter – de går inn som medeier eller låner ut penger til prosjekter som ellers er for risikable for vanlige banker.
Når bedriftene tjener penger, går overskuddet tilbake til fondet og investeres i nye prosjekter. Satsingsområder: Fornybar energi (sol og vind), lokale banker og landbruk.
Norec (Norsk senter for utvekslingssamarbeid) handler om «folk-til-folk»-samarbeid og gjensidig læring. De gir støtte slik at ansatte i bedrifter og organisasjoner kan utveksle personell på tvers av landegrenser.
En norsk lege kan jobbe et år i Malawi, mens en malawisk lege jobber i Norge. Begge parter lærer av hverandre og tar med seg ny kunnskap hjem.
Norske bedrifter sitter på teknologi og løsninger som er etterspurt i utviklingsland, særlig innen energi, maritim sektor og landbruk. Gjennom partnerskap bidrar de med å bygge ut strømnett, sikre matproduksjon og rulle ut digitale løsninger.
Eksempler: Samarbeid med selskaper som Yara for å hjelpe småbønder med bedre avlinger, eller norske selskaper som bygger ut vann- og solkraft i Afrika.
Norske partnere
I 2024 ble over 7,7 milliarder kroner kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner. Trykk på en organisasjon for å lese mer.
Styring og ansvar
Forvaltning og kontroll handler om hvem som har «hånda på rattet» og hvordan vi sikrer at bistandspengene når frem dit de skal. I Norge er dette systemet i stor endring, med en tydelig forflytning av ansvar fra departementene til fagfolkene i Norad.
Utenriksdepartementet (UD) har det øverste politiske ansvaret og bestemmer de lange linjene for norsk bistand. I 2024 forvaltet UD og de norske ambassadene 38 % av bistanden.
Norad er direktoratet som sørger for at pengene brukes riktig og gir resultater. De er nå den største forvalteren og styrte 52 % av all norsk bistand i 2024.
Ambassadene fungerer som Norges lokale kontorer i utviklingsland. De har lokalkunnskap og følger opp prosjektene der de skjer.
De siste årene har maktbalansen endret seg kraftig – oppgaver som før lå under politikerne er flyttet til fagmiljøet i Norad:
• I 2022 forvaltet Norad 36 % av bistanden.
• I 2024 hadde dette økt til 52 %.
Dette skyldes at store satsinger, som støtten til Ukraina og all humanitær nødhjelp, nå styres av Norads fageksperter.
I 2024 utgjorde administrasjonskostnadene ca. 5 % av bistandsbudsjettet – 2,6 milliarder kroner.
Det pågår en debatt om dette er for mye. Noen mener for mye går til diplomati, mens andre påpeker at sterk kontroll er nødvendig for å unngå korrupsjon.
Klima- og miljødepartementet har ansvaret for den store Klima- og skogsatsingen. I 2024 ble det utbetalt 4,1 milliarder kroner til land som Brasil og Indonesia.
Justis- og beredskapsdepartementet forvalter utgifter til flyktninger det første året de er i Norge. I 2024 utgjorde dette 3,2 milliarder kroner. Begge telles som bistand etter de internasjonale ODA-reglene.
Internasjonalt regelverk
For at verden skal være enig om hva som er «ekte» bistand, finnes det felles internasjonale kjøreregler. Dette systemet kalles ODA og sørger for at alle rike land måler og rapporterer bistanden sin på nøyaktig samme måte.
ODA står for Official Development Assistance og er selve gullstandarden for bistand. Det er en internasjonal definisjon som sikrer at midlene faktisk brukes til å hjelpe utviklingsland, slik at tallene kan sammenlignes mellom ulike giverland.
Det er OECDs utviklingskomité (DAC) som er «bistandens dommer». Komiteen består av 32 medlemsland og EU som sammen lager og håndhever regelverket for hva som er lov å rapportere som offentlig finansiert bistand.
For at penger skal telles som bistand, må hovedmålet alltid være å fremme økonomisk utvikling og velferd i fattige land. I Norge gis dette i all hovedsak som gaver eller investeringer som skal skape sosial fremgang.
Det finnes en offisiell liste over land som er godkjente mottakere av bistand. Dette inkluderer alle lav- og mellominntektsland, samt de minst utviklede landene (MUL) som FN har definert.
Se full mottakerliste på OECD.org →Listen blir vurdert og oppdatert hvert tredje år. Hvis et land oppnår høy inntekt over en sammenhengende periode på tre år, tas det ut av listen fordi det ikke lenger regnes som et utviklingsland.
Internasjonale aktører
Multilaterale organisasjoner eies av flere medlemsland og jobber på tvers av landegrenser. Trykk på en organisasjon for å lese mer.
Kunnskap og kontroll
Å drive god bistand handler om mer enn å sende penger. For at norske skattekroner skal utgjøre en reell forskjell trenger vi kunnskap – om hva som virker, og hvordan lokale forhold påvirker resultatene.
Debatt
Bistand er omstridt. Her er de viktigste argumentene i debatten – presentert nøytralt fra begge sider.
Global krise · 2025–2026
Den internasjonale bistandsarkitekturen er under press som aldri før. I 2025 falt global bistand med 23 % – det største fallet noensinne. Her er hva som skjer og hva det betyr.
Test deg selv
20 spørsmål om det du har lært. Velg riktig svar – du får tilbakemelding med én gang.
Norsk bistand startet med beskjedne bidrag til gjenreisning og teknisk hjelp. På 70 år har Norge bygget opp en av verdens mest sjenerøse bistandsordninger.
Norge er nå det eneste landet i verden som gir over 1 % av BNI til bistand. Men det er ikke alltid slik det har sett ut – og det er langt fra slik det ser ut for de fleste andre rike land.
FNs mål om 0,7 % av BNI ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1970, basert på Pearson-rapporten (1969). Tanken var at dette var minimumsnivået rike land måtte bidra med for å dekke fattige lands utviklingsbehov.
Norge gikk lenger. På 1970-tallet vedtok Stortinget at Norge skulle gi minst 1 % av BNI – en politisk beslutning drevet av solidaritetstanken og etter hvert av oljeinntektene. Målet har overlevd på tvers av alle regjeringer siden da, selv om nivåene har variert noe.
Det er verdt å merke seg: da Pearson-rapporten kom i 1969, oppfylte nesten ingen land engang 0,7 %. Norge satt et langt mer ambisiøst mål – og er i dag det eneste landet som faktisk holder det på over 1 %.
Sammenligningen er slående. I 2024 ga disse landene følgende andel av BNI i bistand:
Norge: 1,02 % · Luxembourg: 1,00 % · Sverige: 0,79 % · Danmark: 0,71 % · Storbritannia: ~0,5 % · Tyskland: ~0,7 % · Frankrike: ~0,5 % · Canada: ~0,4 % · Australia: ~0,3 % · USA: under 0,3 %
I 2025 er bildet enda mer dramatisk. USA kuttet sin bistand med 57 % og falt langt under 0,3 %. Storbritannia har redusert fra 0,7 % til under 0,5 %. Sverige, som lenge var Norges nærmeste rival på bistandsnivå, kuttet fra 1 % til 0,79 %.
Norge er nå det eneste landet i verden over 1 % – og holder fast ved målet midt i den største internasjonale bistandskrisen på moderne tid.
Bruttonasjonalinntekt (BNI) er summen av all verdiskaping i Norge pluss netto inntekter fra utlandet. Norges BNI er ca. 5 700 milliarder kroner (2025). Én prosent av dette er ca. 57 milliarder kroner.
Satt i perspektiv: 1 % av norsk BNI tilsvarer omtrent det norske forsvarsbudsjettet, eller ti ganger det vi bruker på kultur. Per nordmann er det rundt 10 000 kroner i bistand hvert år – eller 27 kroner dagen.
Norge er niende største giverland i absolutte tall – til tross for at vi er under 6 millioner innbyggere og 0,07 % av verdens befolkning. Det skyldes at vi er et av verdens rikeste land, og at vi konsekvent prioriterer å gi høy andel av inntekten.
ODA (Official Development Assistance) er den internasjonale standarden for hva som teller som bistand, definert av OECD/DAC. For å telle som ODA må støtten ha fattigdomsreduksjon som et sentralt mål.
Kontroversielt: Norge teller utgifter til flyktninger på norsk jord som en del av bistandsbudsjettet (7,2 % av norsk ODA i 2024). Det betyr at en del av «bistanden» aldri forlater landet. Kritikere mener dette er en uthuling av begrepet.
Viktigst: I 2024 falt andelen som faktisk gikk til de fattigste landene (Minst Utviklede Land) fra 40 % til 31 % av landspesifisert bistand. Ukraina mottok alene ca. 17 %. Prosenttallet sier altså lite om hvem som faktisk får hjelpen.
Ja. Fremskrittspartiet vil redusere til maks 0,7 % av BNI, noe som ville frigjøre ca. 13 milliarder kroner. De argumenterer for at norske skattebetalere bør prioriteres, og at bistand bør vris mot nødhjelp og næringsutvikling fremfor det de kaller «sløsing».
Alle andre stortingspartier – Ap, Høyre, SV, Venstre, KrF, Sp, MDG og Rødt – støtter 1 %-målet, selv om de er uenige om hva pengene skal brukes til. KrF og MDG vil gjerne over 1 %. Høyre vil beholde nivået, men måle i resultater fremfor prosenter.
Debatten handler ikke bare om nivå, men om innhold: hvem skal prioriteres, hva skal telle som ODA, og om bistand er et verktøy for solidaritet eller utenrikspolitikk.