Norge bruker over 55 milliarder kroner på bistand hvert år. Hvem bestemmer hvor pengene går – og etter hvilke verdier? Nå kan du gjøre det selv.
Alle land som gir bistand gjør det av ulike grunner – og begrunnelsen påvirker hva slags bistand de gir. Velg den posisjonen som er nærmest din overbevisning.
Disse spørsmålene påvirker ikke budsjettet, men hjelper oss å forstå hva slags bistandspolitiker du er.
FN definerer 45 land som «Minst Utviklede Land» (MUL) – steder som Niger, Sør-Sudan, Haiti og Mosambik. Norge har et politisk mål om at minst 40 % av bistanden skal gå dit. I 2024 falt andelen til 31 % – det laveste på mange år. Utfordringen: disse landene er ikke alltid der norsk bistand gjør størst geopolitisk nytte.
Norge gir i dag bistand til over 99 land. Forskning viser at konsentrert bistand gir mer målbare resultater – men bred dekning signaliserer globalt engasjement.
Norfund og næringslivsbistand kobler privat kapital med utviklingsmidler. Kritikere mener det gagner norske selskaper mer enn de fattige.
Norge har siden 1970-tallet hatt et mål om å gi 1 % av BNI i bistand – og er nå det eneste landet i verden som faktisk gjør det (2025). Men er prosenttallet det riktige styringsmålet? Økonomer som Angus Deaton og William Easterly har lenge kritisert systemet for å belønne mengde over virkning. På den andre siden mener mange at prosentmålet er en politisk garanti mot kutt.
Stater bruker bistanden til å bygge allianser, presse på for menneskerettigheter eller sikre stemmer i FN. Er dette riktig bruk av bistandsmidler?
Noen land har mottatt norsk bistand i over 50 år uten å «graduere». Bør det finnes en utfasingsplan for alle mottakerland?
Start med å velge total ramme. Deretter bestemmer du hvilke utgifter som skal inngå i bistandsbudsjettet.
Hvor mye av bistanden vil du gi som fri kjernestøtte til multilaterale organisasjoner, og hvor mye vil du øremerke selv?

Du har satt rammen. Nå skal du dele bistanden mellom nødhjelp og langsiktig utvikling – og bestemme hva pengene faktisk går til.
Av den øremerkede bistanden: hvor mye skal gå til nødhjelp og hvor mye til langsiktig utvikling?
Du bestemmer nå hvor mye av nødhjelpen du styrer selv, og hvilke kriser som skal prioriteres.
Fleksibel kjernestøtte fordeles av multilaterale organisasjoner etter behov. Øremerket nødhjelp bestemmer du selv – men er tregere å bruke.
Her fordeler du den langsiktige bistanden – mellom fri kjernestøtte og øremerkede sektorer du selv prioriterer.
Av den øremerkede langsiktige bistanden: hvor mye vil du styre selv, og hvor mye gis som kjernestøtte til multilaterale?
Velg nøyaktig tre regioner du mener Norge bør konsentrere bistanden i.
Ulike aktører har ulike fortrinn. Velg den leveringsmodellen som best beskriver din bistandsfilosofi.
Nå ser du hvilken bistandsprofil du har – og hvilke partier du ligner mest på.
–
Bistandspolitikk innebærer grunnleggende avveininger mellom konkurrerende hensyn: kortsiktig lindring versus langsiktig systemendring, geografisk konsentrasjon versus bred dekning, norsk styring versus lokal eierskap. Prioriteringene du har gjort gjenspeiler hvordan du vekter disse hensynene mot hverandre.