Bistandsvalgomaten – Bygg ditt eget norske bistandsbudsjett

Prosjekt Vendepunkt · 2026

Bygg ditt eget
bistandsbudsjett

55 mrd

Norges bistandsbudsjett

1 %

Av bruttonasjonalinntekten (BNI)

99

Land som mottar norsk bistand

Norge bruker over 55 milliarder kroner på bistand hvert år. Hvem bestemmer hvor pengene går – og etter hvilke verdier? Nå kan du gjøre det selv.

Du styrer budsjettet

Bestem totalrammen, hva som skal telle som bistand – og fordel pengene på kriser, sektorer og organisasjoner selv.

Ekte tall og ekte valg

Alle beløp er basert på faktiske budsjettall. Du møter de samme avveiningene som politikerne: Sudan eller Ukraina? Nødhjelp eller skolebygging? FN eller norsk kontroll?

Finn din bistandsprofil

Basert på valgene dine identifiserer vi hvilken type bistandspolitiker du er – blant 30 ulike profiler.

Laget i forbindelse med Prosjekt Vendepunkt – en stor gjennomgang av norsk bistandspolitikk i 2026. Det finnes ikke ett riktig svar. Men valgene dine avslører verdiene dine.

Ca. 7–8 minutter

Del 1 av 10 – Verdier

Hvorfor gir Norge bistand?

Alle land som gir bistand gjør det av ulike grunner – og begrunnelsen påvirker hva slags bistand de gir. Velg den posisjonen som er nærmest din overbevisning.

← SOLIDARITET EGENINTERESSE →

Hjertesaken

Vi gjør det fordi det er rett Nød er nød, uansett hvor den finnes. Et rikt land som Norge har et ubetinget moralsk ansvar for å hjelpe – uavhengig av grenser, nasjonalitet eller hva vi får igjen. Det er den etiske grunnholdningen bak FNs bærekraftsmål.

Humanetisk ansvar

Vi er rike, andre er fattige. Det forplikter. Uansett årsak til ulikheten: når et land som Norge har så mye og andre så lite, er det en moralsk forpliktelse å bidra. Ikke som skyldbetaling, men som et uttrykk for menneskelig fellesskap.

Den smarte løsningen

Stabilitet er i alles interesse Fattigdom og konflikt skaper flyktningstrømmer, terrorisme og ustabilitet som til slutt rammer oss. Bistand er forebygging – langt billigere enn å håndtere konsekvensene. Denne posisjonen dominerer i utenrikspolitiske miljøer.

Norgesinteressen

Bistand skal gi Norge uttelling Vi skal hjelpe der det gagner norske interesser – eksport, politisk innflytelse og strategiske allianser. Kina og USA gjør dette åpenlyst. Goodwill er en ressurs. Denne posisjonen vinner terreng i mange vestlige land.

Del 2 av 10 – Verdier

Seks spørsmål om bistand

Disse spørsmålene påvirker ikke budsjettet, men hjelper oss å forstå hva slags bistandspolitiker du er.

Skal bistand hovedsaklig gå til langsiktig utvikling for de aller fattigste?

FN definerer 45 land som «Minst Utviklede Land» (MUL) – steder som Niger, Sør-Sudan, Haiti og Mosambik. Norge har et politisk mål om at minst 40 % av bistanden skal gå dit. I 2024 falt andelen til 31 % – det laveste på mange år. Utfordringen: disse landene er ikke alltid der norsk bistand gjør størst geopolitisk nytte.

Bør Norge konsentrere bistanden til færre land, fremfor å spre den tynt?

Norge gir i dag bistand til over 99 land. Forskning viser at konsentrert bistand gir mer målbare resultater – men bred dekning signaliserer globalt engasjement.

Bør norsk næringsliv få en større rolle i bistanden?

Norfund og næringslivsbistand kobler privat kapital med utviklingsmidler. Kritikere mener det gagner norske selskaper mer enn de fattige.

Bør bistand måles i resultater fremfor prosent av BNI?

Norge har siden 1970-tallet hatt et mål om å gi 1 % av BNI i bistand – og er nå det eneste landet i verden som faktisk gjør det (2025). Men er prosenttallet det riktige styringsmålet? Økonomer som Angus Deaton og William Easterly har lenge kritisert systemet for å belønne mengde over virkning. På den andre siden mener mange at prosentmålet er en politisk garanti mot kutt.

Er det legitimt å bruke bistand som politisk virkemiddel?

Stater bruker bistanden til å bygge allianser, presse på for menneskerettigheter eller sikre stemmer i FN. Er dette riktig bruk av bistandsmidler?

Bør det være en grense for hvor lenge et land kan motta bistand?

Noen land har mottatt norsk bistand i over 50 år uten å «graduere». Bør det finnes en utfasingsplan for alle mottakerland?

Del 3 av 10 – Budsjettramme

Hvor mye bistand – og hva teller?

Start med å velge total ramme. Deretter bestemmer du hvilke utgifter som skal inngå i bistandsbudsjettet.

55 mrd

= 1,0 % av BNI

20 mrd 90 mrd

FN-målet er 0,7 % av BNI. Kun fire land nådde dette i 2024 (NO, DK, LU, SE). I 2025 er Norge det eneste landet som gir over 1 % – med 1,03 % av BNI. Global bistand falt 23 % i 2025 – det største fallet noensinne (Aftenposten, 2026). Nivået er en aktiv politisk prioritering.

BNI (Bruttonasjonalinntekt) – Summen av all verdiskaping i Norge pluss netto inntekter fra utlandet. Norges BNI er ca. 5 500 milliarder kroner. 1 % av BNI = ca. 55 mrd kr.

Hva skal inngå i bistandsbudsjettet?

Administrasjon (UD, Norad, ambassader)

Drift av bistandsapparatet koster ca. 5 % av bistandsbudsjettet. Skal dette dekkes av bistandsbudsjettet – eller finansieres separat?

Administrasjon inkluderes: –2,8 mrd kr trekkes fra tilgjengelig bistand.

Flyktningutgifter i Norge

Mottak av flyktninger i Norge koster ca. 2,7 mrd kr og er ODA-godkjent. Skal dette telle som bistand?

–2,7 mrd kr trekkes fra tilgjengelig bistand. Dekker bl.a. flyktningers første år i Norge og medevac fra Ukraina/Gaza.

ODA-godkjent betyr at utgiften oppfyller OECDs krav til hva som kan kalles offisiell bistand – selv om pengene aldri forlater Norge.

Ikke-humanitær sivil støtte til Ukraina

Norge gir 11,1 mrd kr i sivil støtte til Ukraina, hvorav kun en liten del er humanitær. Resten går til energi og budsjettstøtte. Skal dette gå fra bistandsbudsjettet – og hvor mye?

Hvor mye sivil Ukraina-støtte fra bistandsbudsjettet? 5 mrd kr

1 mrd11,1 mrd (alt)

Sivil Ukraina-støtte inkluderes: –5 mrd kr trekkes fra tilgjengelig bistand.

Klimatiltak

Klimatiltak finansieres delvis over bistandsbudsjettet. Skal dette fortsette?

I Norge (2,5 mrd nå)

I utlandet (4,1 mrd nå)

Hvor mye klimabistand i utlandet? 4,1 mrd kr

1 mrd8 mrd

Norfund – investeringer med avkastning

Norfund er statens investeringsfond for næringsutvikling i fattige land. I 2024 fikk Norfund 3,2 mrd kr fra bistandsbudsjettet. Fondet har historisk levert positiv avkastning. Mener du Norfund bør finansieres over bistandsbudsjettet?

Hvor mye til Norfund fra bistandsbudsjettet? 3,2 mrd kr

1 mrd6 mrd

–3,2 mrd kr trekkes fra tilgjengelig bistand. Norfund finansieres da over et eget investeringsbudsjett.

Tilgjengelig bistand etter fratrekk

55,0 mrd kr

Ingen fratrekk valgt ennå

Del 4 av 10 – Kanalvalg

Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner

Hvor mye av bistanden vil du gi som fri kjernestøtte til multilaterale organisasjoner, og hvor mye vil du øremerke selv?

Kjernestøtte – Frie penger uten krav. Organisasjonen bestemmer selv hva de brukes til. Rask og fleksibel, men Norge mister styringen.

Øremerket – Penger med krav. F.eks. «kun til skolebygging i Mali». Norge styrer, men organisasjonen mister fleksibilitet.

Multilateral – Via internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken, fremfor direkte til ett land.

Bilateral – Direkte fra Norge til ett mottakerland, ofte via ambassaden eller Norad.

← Alt øremerketAlt kjernestøtte →

Øremerket (du styrer)

80%

≈ 44 mrd kr

Kjernestøtte multilateral

20%

≈ 11 mrd kr

I 2024 gikk ca. 20 % av norsk bistand som kjernestøtte til multilaterale organisasjoner – tilsvarende 11 milliarder kroner. De største mottakerne var Verdensbanken (WB), UNDP, WFP, UNICEF, GAVI, UNOCHA, UNFPA og AfDF. Kjernestøtte gir organisasjonene handlefrihet, men Norge mister direkte kontroll over prioriteringene.

Administrasjonskostnader (UD, Norad, ambassader) utgjorde ca. 5 % av bistandsbudsjettet i 2024. Multilateral kjernestøtte sto for ca. 20 %, mens øvrig øremerket bistand utgjorde 75 %.

Del 5 av 10 – Multilaterale partnere

Hvem av de multilaterale organisasjonene prioriterer du?

Du fordeler

Fordel prosentvis på organisasjonene nedenfor

0% brukt

Gjenstående 100%

WB

Verdensbanken / IDA

Fattigdomsreduksjon og infrastruktur i fattige land

0%

–

UNDP

Bærekraftig utvikling og styresett

0%

–

WFP

Verdens matvareprogram

0%

–

UNICEF

Barn og unge globalt

0%

–

GAVI

Vaksineallianser i fattige land

0%

–

UN OCHA

UNOCHA

Koordinering av humanitær innsats

0%

–

UNFPA

Reproduktiv helse og rettigheter

0%

–

AfDF

Den afrikanske utviklingsfondet

0%

–

De største mottakerne av norsk kjernestøtte i 2024: Verdensbanken / IDA (fattigdomsutvikling), UNDP (bærekraftig utvikling), WFP (mat), UNICEF (barn), GAVI (vaksiner), UNOCHA (koordinering), UNFPA (reproduktiv helse), AfDF (Afrika).

Neste steg

Fordeling av bistanden

Du har satt rammen. Nå skal du dele bistanden mellom nødhjelp og langsiktig utvikling – og bestemme hva pengene faktisk går til.

Del 6 av 10 – Hovedfordeling

Nødhjelp eller langsiktig bistand?

Av den øremerkede bistanden: hvor mye skal gå til nødhjelp og hvor mye til langsiktig utvikling?

← Mest nødhjelpMest langsiktig →

Nødhjelp

18%

–

Langsiktig bistand

82%

–

Norsk bistand til nødhjelp ble redusert fra 12,2 milliarder kroner i 2023 til 10,2 milliarder i 2024. I 2024 utgjorde nødhjelpen 18 % av total norsk bistand, ned fra 21 % i 2023. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 bidro sterkt til økningen i nødhjelpsandelen de foregående årene.

Nødhjelp

Hvem får nødhjelpen?

Du bestemmer nå hvor mye av nødhjelpen du styrer selv, og hvilke kriser som skal prioriteres.

Del 7 av 10 – Nødhjelp

Hvordan fordele nødhjelpen?

Øremerket eller fleksibel nødhjelp?

Fleksibel kjernestøtte fordeles av multilaterale organisasjoner etter behov. Øremerket nødhjelp bestemmer du selv – men er tregere å bruke.

← Alt øremerketAlt fleksibelt →

Du styrer (øremerket)

21%

–

Kjernestøtte til multilaterale

79%

–

Den beregnede kjernestøtten til nødhjelp lå stabilt mellom 2,1 og 2,3 milliarder kroner de siste fire årene, og inkluderer støtte til UNHCR, CERF, WFP og OCHA. Den øremerkede nødhjelpen har svingd mer – fra 4,6 mrd i 2021 til 10,0 mrd i 2023, og ned til 8,0 mrd i 2024. De største multilaterale partnerne i 2024 var WFP, UNHCR, UNICEF og UNOCHA.

Fordel din styrbare nødhjelp på kriser

Du fordeler

Fordel prosentvis på krisene nedenfor

0% brukt

Gjenstående 100%

Sudan

Sultkatastrofe etter langvarig krig. Verdens største fordrivningskrise i 2024.

0%

–

Gaza / Palestina

Store behov for mat, vann og helse. Nødhjelp til Palestina økte i 2024.

0%

–

DR Kongo

En av verdens største og mest oversette kriser. Millioner på flukt.

0%

–

Ukraina

Ukraina var mottaker av 2,5 mrd kr øremerket nødhjelp i 2024 – størst i Europa.

0%

–

Afghanistan

Humanitær krise under Taliban-styre. Stor bistandsavhengighet.

0%

–

🌍

Andre kriser

Haiti, Jemen, Myanmar, Sahel og andre oversette kriser.

0%

–

Europa var den største mottakerregionen for øremerket nødhjelp i 2024 med 2,8 mrd kr (herav 2,5 mrd til Ukraina). Midtøsten var nest størst med 1,9 mrd kr. Afrika fikk 1,4 mrd kr – en nedgang på nesten 850 mill. fra 2023.

Langsiktig bistand

Investeringer i fremtiden

Her fordeler du den langsiktige bistanden – mellom fri kjernestøtte og øremerkede sektorer du selv prioriterer.

Del 8 av 10 – Langsiktig bistand

Fordel den langsiktige bistanden

Av den øremerkede langsiktige bistanden: hvor mye vil du styre selv, og hvor mye gis som kjernestøtte til multilaterale?

← Alt øremerketAlt kjernestøtte →

Du styrer (øremerket)

60%

–

Multilateral kjernestøtte

40%

–

I 2024 gikk ca. 11 milliarder kroner som ikke-øremerket kjernestøtte til World Bank Group, UNDP, WFP, UNICEF, GAVI, UNOCHA, UNFPA og AfDF. Evalueringer viser at slik fleksibel støtte ofte gir bedre resultater – men er vanskeligere å begrunne politisk overfor Stortinget.

Fordel din styrbare langsiktige bistand på sektorer

Du fordeler

Fordel prosentvis på sektorene nedenfor

0% brukt

Gjenstående 100%

Utdanning

Grunnskole, jenters utdanning og yrkesfag

0%

–

Helse (SRHR og vaksine)

Seksuell og reproduktiv helse, vaksinasjon, primærhelsetjenester

0%

–

Landbruk og matsikkerhet

Landbruk, fiskeri og matsikkerhet for sårbare befolkninger

0%

–

Økonomisk utvikling

Jobber, næringsliv og finansielle tjenester (inkl. Norfund)

0%

–

Styresett og konfliktforebygging

Demokrati, antikorrupsjon, rettsstat og fredsprosesser

0%

–

Innovasjon og nye løsninger

Teknologi, kontantoverføringer, lokale endringsagenter, sosiale obligasjoner og skalerbare modeller

0%

–

SRHR – Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Inkluderer tilgang til prevensjon, trygg abort, mødrehelse og opplæring. Et av de mest effektive og omdiskuterte bistandsområdene.

Del 9 av 10 – Geografi

Hvilke tre regioner vil du prioritere?

Velg nøyaktig tre regioner du mener Norge bør konsentrere bistanden i.

0 av 3 valgt

✓

Afrika sør for Sahara

Niger, Mali, Sør-Sudan, DRC, Etiopia – Norges historiske kjerneområde

✓

Europa – gjenoppbygging av Ukraina

Europas største humanitære krise siden 1945 – massivt gjenoppbyggingsbehov

✓

Midtøsten og Nord-Afrika

Syria, Jemen, Libanon, Jordan – flyktningstrømmer og demokratiutvikling

✓

Vest-Afrika og Sahel

Mali, Niger, Burkina Faso – fattigdom, jihadisme og klimaflukt

✓

Sør- og Sørøst-Asia

Bangladesh, Myanmar, Nepal – helse, utdanning og SRHR

✓

Latin-Amerika

Brasil, Colombia, Bolivia – regnskog, klima og fornybar energi

✓

Global / tematisk

GAVI, Grønt klimafond, Global Education – ikke geografisk bundet

Del 10 av 10 – Kanalisering

Hvem skal levere bistanden?

Ulike aktører har ulike fortrinn. Velg den leveringsmodellen som best beskriver din bistandsfilosofi.

Den multilaterale linjen

FN og internasjonale organisasjoner Bistanden kanaliseres primært gjennom FN-systemet og internasjonale fond. Gir global rekkevidde, legitimitet og nøytralitet – men på bekostning av norsk styring og transparens.

Sivilsamfunnslinjen

Norske og internasjonale NGOer Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen og lignende. Sterk bakkeforankring og evne til å nå sårbare grupper – men fragmentert og vanskelig å skalere.

Den bilaterale linjen

Stat til stat og norsk forvaltning Norge inngår direkte avtaler med mottakerland og styrer gjennom egne ambassader og Norad. Gir størst norsk kontroll og mulighet for politisk betingelser – men er byråkratisk og ressurskrevende.

Markedslinjen

Privat sektor og blended finance Norfund, impact-fond og privat kapital. Bistandsmidler brukes til å utløse private investeringer i fattige markeder – kan skalere langt utover bistandsbudsjettet, men treffer ikke de aller fattigste.

🌍

Del 10 av 10 – Ferdig

Du har bygget ditt eget bistandsbudsjett

Nå ser du hvilken bistandsprofil du har – og hvilke partier du ligner mest på.

Ditt bistandsbudsjett

–

Nødhjelp – krisefordeling

Langsiktig bistand – sektorer

Spenninger i ditt budsjett

Del din bistandsprofil

Hva er din bistandsprofil? Del og se hva andre mener.

Bistandspolitikk innebærer grunnleggende avveininger mellom konkurrerende hensyn: kortsiktig lindring versus langsiktig systemendring, geografisk konsentrasjon versus bred dekning, norsk styring versus lokal eierskap. Prioriteringene du har gjort gjenspeiler hvordan du vekter disse hensynene mot hverandre.

Laget av Brage Bergan